Rhododendron i Nygårdsparken - Ole Horvli


I hvert fallende løv

finnes gåten
finnes svaret

finnes du
og jeg





jeg fant et hjerte
i byen
men mistet det i en storm

siden fant jeg en by
i mitt eget hjerte

og i den, et lite hus
en ulåst dør
og en hemmelig hage





noen banker på døren
hver kveld

jeg tør ikke åpne

hver morgen
finner jeg en død fugl
på trappen





det har snødd

det snør
det kommer til å snø

du kommer alltid til å være
snø på tungen





det tordner svakt i vest
det er storm ute på havet

i lunsjen snakker de om ferien
om barna sine, om seg selv

det er en storm på vei
den når land om et par timer

himmelen har åpnet portene
for kometer og asteroider

det tordner ute på havet
det buldrer i Jorden

i lunsjen holder de tekrusene
med begge hender





de kaster ut bøkene
legger dem i en haug på gaten
tenner fyr

noen samler inn bokstavene
legger dem i en annen haug

tenner fyr
i hele byen





Lyktenatt

går på tå fra rom til rom
finner stoler, setter frem glass

for deg som falt
som et løv den høsten, ble oppløst
og sank i jorden

for deg som ble borte på havet
og hviler i dypet

og for deg som bare dro
for å synke et annet sted

døren er åpen, kom

så drikker vi denne vinen
flyter inn i hverandre

slik alt flyter opp

i den
som en gang
har båret et levende lys





å kunne hvile hodet
i noens fang

lukke øynene helt, i visshet
over at hodet ikke er for tungt

å kunne hvile så dypt
at noe åpner seg i rommet

hvor ingen ting trykker
ingen ting er for tungt

å kunne hvile i vekten
av mitt eget hode

kjenne hendene som stryker
tenner stjernene





passerer henne i parken
slår blikket ned

så vakker hun er

Solen
i en regnpytt





Mor og far hviler

de har hvilt
under mange måner

under hver sin stein
under hver sin by

alt hviler i mor og far
jeg sover trygt

mellom natt og dag
mellom jord og himmel

i den stille pusten
mellom mor og far





for å forbrenne
kaloriene i en skillingsbolle
må du gå helt til Voss

men jeg vil ikke til Voss

jeg vil være her
i sofaen med deg

lytte til musikk, lese et dikt
se en film

kle av
denne skillingsbollen





så vakker jeg er
tenker prinsessen

for dét er hun

og over hele byen
henger hun opp speilene sine

så alle får se





solen går ned
og vi
svømmer i lys





hei, vil du være kjæresten min
fra nå, og til enden på lyset

du er vakker, jeg er klok
en bra kombinasjon, spør du meg

sammen kunne vi
sprengt fjell, fylt avgrunner

ja, vi kunne bygget en helt ny verden
hvor alle krefter var forent til én

og jeg kunne vekket deg om morgenen
med en kaffe, og et lydløst dikt





har samlet lys
hele livet

alt er i denne flammen
jeg holder i hendene

lukker vinduene, holder pusten

vil se den brenne
helt ned





jeg liker
de intelligente

som kan løse en ligning
med to ukjente størrelser

som snakker flere språk
med bare hendene

som kan beregne en avstand
til månen
til stjernene

og som skjønner
hvor enkelt det er
å bare elske





jeg husker olivenbrødet
smøret, ostene

druene, eplene
den runde smaken av vinen

jeg husker neste morgen
det stille regnet

ikke én bevegelse i trærne

markene var blitt brune
skogen, rød

og snart begynte det å snø

og dag ble natt
og himmelen klarnet

jeg trakk linjer mellom stjernene
tegnet en liten fugl

jeg husker den morgenen
brødskorpen falt i kaffen

da du landet i den brukne grenen
og begynte å synge





Nattansikt

det er for regnet
jeg elsker denne byen

bare her kan jeg se
mitt eget ansikt skinne

i hver eneste
glinsende, gule
gatestein





danseskoene er på loftet
bena i sofaen

hodet sitter fast
i tåpelige drømmer

det finnes levende vitner
på at jeg en gang har danset

det finnes levende mennesker
de danser i kveld





hvert ord er et seil
hvert mellomrom, et pust

hver natt
lukkes en bok, slukkes et lys

tennes lanternene





i en skoeske i skapet
ligger noen bilder

en tørket rosestilk
og det rustrøde støvet av kronbladene

restene av henne
jeg holdt litt for lenge
og hardt mot brystet





Origami

i dette glinsende
fruktige arret
legger Gud
et frø
folder ut en rose