Helena – åtte spontane dikt skrevet på mobilen
under en parasoll på en strand langt borte og
fortløpende publisert på Diktkammeret.

Kreta 1 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 1

Jeg kan holde det ut
de gnissende, gnagende sirissene
den brennende sanden

men ikke lyrespilleren

Den gnagende stemmen
og ordene hans

Hva vet vel han
om hun som dro ut på havet
med mennene

Det er jeg som står her
med fiskerkonene
og brenner

Jeg holder det ikke ut
sirissene, minnene om
den kvelden vi –

Nå glitrer den andre fullmånen
gjennom tårer

Lyrespiller, kom
gi meg den vakre sangen din


Kreta 2 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 2

Speider langs linjen
hvor himmelen møter Jorden
hvor Solen møter natten

Ser det hvite i bølgene
innover, innover, inn mot stranden

inn over føttene, de smyger seg rundt
som forsiktige, myke hender

trekker seg utover, bryter innover

De skyver seg inn i meg
trekker meg utover

Bare lyden av havet
vinden, sirissene

Jeg puster
i havet, det puster i meg

Det er du som puster

Bare du
kan bryte den tynne linjen
Helena Soloppgang


Kreta 3 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 3

Solen brenner, bryter lyset i overflaten
former et flettverk
av mønstre i den langgrunne sandbunnen

De ligner dansende ildringer

De ligner armer
og hender

De holder meg, trekker meg
utover, stadig dypere

De ligner deg, Helena Fiskerkvinne
den natten
himmelen brant


Kreta 4 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 4

Lyrespilleren synger
When a man loves a woman

Fiskerkvinnene sitter rundt ham, lytter
Mennene litt lenger borte

Kunne han ikke tatt en annen
denne har han sunget tusen ganger

Kvinnene er stille
mennene snakker lavt

Kunne han ikke heller sunget
om bålet i kveld

om gnistene, hvor blir de av
om stjernene, hvor kommer de fra

Om henne
som elsket en lyshudet mann

Om den klareste stjernen av alle
Helena Olivenhud


Kreta 5 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 5

Du viste meg en annen strand
på den andre siden av øya

og du viste meg hvorfor den er rød
Du viste hva mennesker kan gjøre

mot hverandre
med hverandre

Jeg står i deg, til brystet
kjenner armene om anklene

Går videre utover
til en dønning løfter meg
av sandbunnen

Jeg er i deg, nå og alltid
Helena Lafonisi


Kreta 6 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 6

Jeg vil være som de andre

jeg vil være oliven-bonde
med skjegg, singlet, shorts, og sandaler

med traktor og moped og
et lite funkis-hus i hvitt

og eget kapell
med blå kuppel på taket

og noen fjellgeiter

og bikuber nok, én for hver farge
du fant i øynene mine

Hjemme sa de jeg var en drømmer
en som aldri utrettet store ting

Men du har sett disse drømmene
og du har gitt meg alle dine

Om kvelden vil jeg ta mopeden
slik jeg er, ned til stranden

gå ut i deg, inn i deg
slik solen går ned i havet

slik jeg fyller hver dråpe
slik du fyller hele meg

slik jeg elsker du elsket meg
Helena Solnedgang


Kreta 7 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 7

Du viste meg Sofias grotte
i fjellene
langs veien til den andre siden

Du førte meg gjennom søyler av kalkstein

gjennom tusener av år
gjennom meg og deg

Utenfor kunne vi se to ørner
høyt oppe
de sirklet inn himmelen, landet i fjellveggen

Og jeg står på stranden, i den varme sanden
går ut i bølgene

Det skummer hvitt ved anklene
mot skrittet, i brystet

Det er du som skummer, som river, som drar

og det vokser hud mellom tærne mine
hud mellom fingrene

og jeg kan puste under vann

Og jeg flyr inn i dypet
over fjell og avgrunner

og vi flyr gjennom drømmer
mot de røde strendene
inn i et fjellpass

og vi lander i fjellet
holder fast i reiret
til livet, til døden

For du ble aldri borte
du er i alt

i havet, i vinden
i hver eneste bølge
i hvert sandkorn på Jorden

Du viste meg veien gjennom fjellene
den røde sanden
grottekatedralen med de tente lysene

Du viste en vei
gjennom meg selv

Vi elsket å svømme, vi elsket å fly
vi elsket hverandre

Du er i alt
i alle kvinner jeg har kjent
Du blir aldri borte
Helena Stjernelys


Kreta 8 - August 2017 - Ole Horvli


Dag 8

Kirken er ikke større
enn en garasje

hvitkalket, og på den blå kuppelen
et stort hvitt kors

den like lille kirkegården
fylt av bitte små hvite kors

Vi var kledd i sort, du sa
slik er historien vår, det er alltid noe
å sørge over, også i et bryllup

Langs fjellsidene løper steinmurer
terrasser for oliventrær
bygget av dine mødre

her og der, bikuber
i alle lysets farger

Og den kvelden sang lyrespilleren
sirissene, og havet

og den natten lyste Nordstjernen
i horisonten
over stranden og hytten vår

Jorden har sin egen puls
dagene, nettene
bølgene som bryter

vinden som bryter
i husene, i kirken
i korsene, lag for lag

og som bryter i de som hviler

og støvet flyr med vinden
nedover fjellsidene
ut mot havet

Alt bryter
denne kvelden

Du forlot meg aldri
jeg forlater deg aldri

Og jeg går gjennom hagene
forbi de blå blomstene
jeg ikke kjenner navnet på
følger veien til stranden

Horisonten er ubrutt, tynn, mørkeblå
og jeg går ut i bølgene

og jeg er naken i deg

Du bølger, bryter
svømmer gjennom årene mine

Det er et hvitt kors i dypet
kuppelen er sort

Slik er historien vår
slik er vi fremme

Slik begynner alt
når vi kollapser – og igjen

begynner å lyse
Helena Stjernestøv


Kreta 9 - August 2017 - Ole Horvli