Kunstutstillingen Lys & Refleks ble avholdt i tidsrommet 28. oktober til 4. novemberr 2017 i Malvik (Trøndelag). Arrangør var Bjørg J. Eigard, og utstillere arrangøren selv, samt Ragnhild Bjørseth Rønning. Utstillerne hadde tatt utgangspunkt i noen av mine dikt. Blant alle aktivitetene denne uken var en poesikonsert avholdt av kantor Torkil Skille og meg. Bildene under er tatt av Odd-Rune Wang.

Lys_Refleks_Malvik_2017_1
skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem september umerkelig går hun gjennom parken legger små brev under trærne under lyktene i dammene på benkene med en hilsen fra noen du en gang har elsket jeg fant et hjerte i byen men mistet det i en storm siden fant jeg en by i mitt eget hjerte og i den et lite hus en ulåst dør og en hemmelig hage vi sitter i kaféen drikker vin og ord musikken legger seg som ull over konsonantene og vokalene er munnene våre de åpner og lukker seg som om de gisper etter luft eller språket i rommet det som finnes under huden det lukter jord av solen alt levende stiger det lukter mor av jorden jeg stiger i duften av deg holder rommet holder natten
Lys_Refleks_Malvik_2017_2
holder pusten i hendene maria fly fly jeg husker det myke brødet smøret de gode ostene druene eplene den runde smaken av vinen jeg husker neste morgen det stille regnet ikke en bevegelse i trærne de grønne markene var blitt brune skogen var blitt rød og snart begynte det å snø og dag ble natt og himmelen klarnet jeg trakk linjer mellom stjernene tegnet en liten fugl jeg husker den morgenen brødskorpen i kaffen da du landet i den brukne grenen og begynte å synge noen sier gode elskere vokser ikke på trær men jeg har sett dette treet og når de faller ned i en
Lys_Refleks_Malvik_2017_3
høstvind som modne frukter fortsetter de å elske i skyggene under skal vi dø alene eller skal vi finne oss to glass vin mens vi venter litt potetgull og det store pleddet og se en film som ender lykkelig kjæreste frø det er ingen annen jord bli store større enn jeg hold fast hver eneste runde hold henne inntil nordlyset månen og stjernene og lykten du hadde hengt opp ved døren din jeg så aldri den ikke før den sluknet en natt ble jeg kysset av en engel hun holdt meg fast under en vinge og sa
Lys_Refleks_Malvik_2017_4
det er på jorden du hører til jeg går de mørkeste gatene samler lys ingen andre ser fyller timene fyller lommene fyller himmelen når den vil denne morgenen strever litt med tyngdekraften så jeg river hele dagen av kalenderen skriver noen ord på lappen bretter et lite papirfly hvorfor skriver du dikt spør de jeg skriver for ingen annen grunn enn å tømme dette blekkhuset så vakkert jeg bare kan vi kler oss som gartnere graver i jorden steller bedene om nettene sover vi nakne spirer i hverandres drømmer jeg ser du har tegnet et hjerte tegn jorden tegn himmelen tegn hele meg om du vil vi snakker samme jordspråket skriver fra to galakser vokalene velter konsonantene knuser punktumene brenner over hele himmelen hvert ord er et seil hvert mellomrom et pust hver natt lukkes en bok
Lys_Refleks_Malvik_2017_5
slukkes et lys tennes lanternene det stormer på den andre siden det hører jeg helt inn hit det suser i de gamle furuene et lekestativ knirker vind er luft luft er molekyler alt henger sammen som havet som mor og far når de stormer om natten skaper bølger i et lite barn luft er materie det kan velte et hjem luft er et pust den kan holde et dun det stormer et sted på jorden natten puster aldri ut det brenner i ovnen den gamle bjørka noen hadde skåret inn et hjerte det brenner i treet det brenner i hjertet det brenner i rommet jeg puster ild fire årstider har gått og jeg får ingen ting til å gro i en hage langt langt borte vokser sommerfugltreet navnløs til du leser meg ser du meg i denne drømmen eller sover du også kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem så trøtt men dette hjertet kan aldri hvile du klinger så høyt om natten lille snøklokke solen er det du holder jorden det du er himmelen er for drømmere holder drømmen nær redd for å fly redd for å falle ned redd stien gjennom skogen hvor natten tetter pusten
Lys_Refleks_Malvik_2017_6
redd mørke drømmer og alt jeg ikke vet redd for å elske redd for å fly den stille stunden søndag morgen når alt annet sover hvor jeg er stor nok for verden liten nok til å få plass under huden i et ekte menneske har et lønneblad i hjertet vil du holde det når jeg slipper blåser lysene ut for kvelden natten puster tilbake maihimmelen skal la jorden folde ut de gamle stjernene skal blekne alt jeg har funnet alt jeg har elsket alt jeg har mistet i denne knyttede hånden hva om jeg åpner den bader
Lys_Refleks_Malvik_2017_7
naken midt på vinteren midt på natten under månen midt i lyset midt i tjernet midt i varmen midt i deg i morgen er jeg røyk i kveld den siste fyrstikken kom stryk meg mot din natt de varme sommernettene trekker oss ned i det myke tjernet vi er nakne for lyset nakne i stillheten omkring oss svever tynne søyler av damp mellom oss inn i oss roterende alver november jeg besøker den gamle kvinnen hun bor alene hun har alltid bodd i dette huset hun har alltid vært gammel helt siden vi var barn
Lys_Refleks_Malvik_2017_8
hei sier jeg mø sier hun slik hun alltid har gjort og ler så hun rister og hun har tent i grua det er varmt og det lukter bålkos og det står ost og brød på bordet varm sjokolade og en skål rosa minimuffins jeg forlater den gamle det er falt nysnø og himmelen flammer i grønne farger det er stille i gatene og det knirker i snøen der jeg går fra et hus lyder musikk det neste er mørkt kirken er opplyst døren står på gløtt og jeg går inn i nåden i håpet for kvinnen for meg selv for alle andre for troen på et
Lys_Refleks_Malvik_2017_9
tilstrekkelig liv kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem september umerkelig går hun gjennom parken legger små brev under trærne under lyktene i dammene på benkene med en hilsen fra noen du en gang har elsket jeg fant et hjerte i byen men mistet det i en storm siden fant jeg en by i mitt eget hjerte og i den et lite hus en ulåst dør og en hemmelig hage vi sitter i kaféen drikker vin og ord musikken legger seg som ull over konsonantene og vokalene
Lys_Refleks_Malvik_2017_10
er munnene våre de åpner og lukker seg som om de gisper etter luft eller språket i rommet det som finnes under huden det lukter jord av solen alt levende stiger det lukter mor av jorden jeg stiger i duften av deg holder rommet holder natten holder pusten i hendene maria fly fly jeg husker det myke brødet smøret de gode ostene druene eplene den runde smaken av vinen jeg husker neste morgen det stille regnet ikke en bevegelse i trærne de grønne markene var blitt brune skogen var
Lys_Refleks_Malvik_2017_11
blitt rød og snart begynte det å snø og dag ble natt og himmelen klarnet jeg trakk linjer mellom stjernene tegnet en liten fugl jeg husker den morgenen brødskorpen i kaffen da du landet i den brukne grenen og begynte å synge noen sier gode elskere vokser ikke på trær men jeg har sett dette treet og når de faller ned i en høstvind som modne frukter fortsetter de å elske i skyggene under skal vi dø alene eller skal vi finne oss to glass vin mens vi venter litt potetgull og det store
Lys_Refleks_Malvik_2017_12
pleddet og se en film som ender lykkelig kjæreste frø det er ingen annen jord bli store større enn jeg hold fast hver eneste runde hold henne inntil nordlyset månen og stjernene og lykten du hadde hengt opp ved døren din jeg så aldri den ikke før den sluknet en natt ble jeg kysset av en engel hun holdt meg fast under en vinge og sa det er på jorden du hører til jeg går de mørkeste gatene samler lys ingen andre ser fyller timene fyller lommene fyller himmelen når den vil denne morgenen
Lys_Refleks_Malvik_2017_13
strever litt med tyngdekraften så jeg river hele dagen av kalenderen skriver noen ord på lappen bretter et lite papirfly hvorfor skriver du dikt spør de jeg skriver for ingen annen grunn enn å tømme dette blekkhuset så vakkert jeg bare kan vi kler oss som gartnere graver i jorden steller bedene om nettene sover vi nakne spirer i hverandres drømmer jeg ser du har tegnet et hjerte tegn jorden tegn himmelen tegn hele meg om du vil vi snakker samme jordspråket skriver fra to galakser vokalene
Lys_Refleks_Malvik_2017_14
velter konsonantene knuser punktumene brenner over hele himmelen hvert ord er et seil hvert mellomrom et pust hver natt lukkes en bok slukkes et lys tennes lanternene det stormer på den andre siden det hører jeg helt inn hit det suser i de gamle furuene et lekestativ knirker vind er luft luft er molekyler alt henger sammen som havet som mor og far når de stormer om natten skaper bølger i et lite barn luft er materie det kan velte et hjem luft er et pust den kan holde et dun det stormer et
Lys_Refleks_Malvik_2017_15
sted på jorden natten puster aldri ut det brenner i ovnen den gamle bjørka noen hadde skåret inn et hjerte det brenner i treet det brenner i hjertet det brenner i rommet jeg puster ild fire årstider har gått og jeg får ingen ting til å gro i en hage langt langt borte vokser sommerfugltreet navnløs til du leser meg ser du meg i denne drømmen eller sover du også kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem så trøtt men dette hjertet kan aldri hvile du klinger så høyt om natten lille snøklokke solen er det du holder jorden det du er himmelen er for drømmere holder drømmen nær redd for å fly redd
Lys_Refleks_Malvik_2017_16
for å falle ned redd stien gjennom skogen hvor natten tetter pusten redd mørke drømmer og alt jeg ikke vet redd for å elske redd for å fly den stille stunden søndag morgen når alt annet sover hvor jeg er stor nok for verden liten nok til å få plass under huden i et ekte menneske har et lønneblad i hjertet vil du holde det når jeg slipper blåser lysene ut for kvelden natten puster tilbake maihimmelen skal la jorden folde ut de gamle stjernene skal blekne alt jeg har funnet alt jeg har elsket alt jeg har mistet i denne knyttede hånden hva om jeg åpner den bader naken midt på vinteren midt på natten under månen midt i lyset midt i tjernet midt i varmen midt i deg i morgen er jeg røyk i kveld den siste fyrstikken kom stryk meg mot din natt de varme sommernettene trekker oss ned i det myke
Lys_Refleks_Malvik_2017_17
tjernet vi er nakne for lyset nakne i stillheten omkring oss svever tynne søyler av damp mellom oss inn i oss roterende alver november jeg besøker den gamle kvinnen hun bor alene hun har alltid bodd i dette huset hun har alltid vært gammel helt siden vi var barn hei sier jeg mø sier hun slik hun alltid har gjort og ler så hun rister og hun har tent i grua det er varmt og det lukter bålkos og det står ost og brød på bordet varm sjokolade og en skål rosa minimuffins jeg forlater den gamle det er falt nysnø og himmelen flammer i grønne farger det er stille i gatene og det knirker i snøen der jeg går fra et hus lyder musikk det neste er mørkt kirken er opplyst døren står på gløtt og jeg går inn i nåden i håpet for kvinnen for meg selv for alle andre for troen på et tilstrekkelig liv kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem september umerkelig går hun gjennom parken legger små brev under trærne
Lys_Refleks_Malvik_2017_18
under lyktene i dammene på benkene med en hilsen fra noen du en gang har elsket jeg fant et hjerte i byen men mistet det i en storm siden fant jeg en by i mitt eget hjerte og i den et lite hus en ulåst dør og en hemmelig hage vi sitter i kaféen drikker vin og ord musikken legger seg som ull over konsonantene og vokalene er munnene våre de åpner og lukker seg som om de gisper etter luft eller språket i rommet det som finnes under huden det lukter jord av solen alt levende stiger det
Lys_Refleks_Malvik_2017_19
lukter mor av jorden jeg stiger i duften av deg holder rommet holder natten holder pusten i hendene maria fly fly jeg husker det myke brødet smøret de gode ostene druene eplene den runde smaken av vinen jeg husker neste morgen det stille regnet ikke en bevegelse i trærne de grønne markene var blitt brune skogen var blitt rød og snart begynte det å snø og dag ble natt og himmelen klarnet jeg trakk linjer mellom stjernene tegnet en liten fugl jeg husker den morgenen brødskorpen i
Lys_Refleks_Malvik_2017_20
kaffen da du landet i den brukne grenen og begynte å synge noen sier gode elskere vokser ikke på trær men jeg har sett dette treet og når de faller ned i en høstvind som modne frukter fortsetter de å elske i skyggene under skal vi dø alene eller skal vi finne oss to glass vin mens vi venter litt potetgull og det store pleddet og se en film som ender lykkelig kjæreste frø det er ingen annen jord bli store større enn jeg hold fast hver eneste runde hold henne inntil nordlyset månen og stjernene og lykten du hadde hengt opp ved døren din jeg så aldri den ikke før den sluknet en natt ble jeg kysset av en engel hun holdt meg fast under en vinge og sa det er på jorden du hører til jeg går de mørkeste gatene samler lys ingen andre ser fyller timene fyller lommene fyller himmelen når den vil denne morgenen strever litt med tyngdekraften så jeg river hele dagen av kalenderen skriver noen ord på lappen bretter et lite papirfly hvorfor skriver du dikt spør de jeg skriver for ingen annen grunn enn å tømme dette blekkhuset så vakkert jeg bare kan vi kler oss som
Lys_Refleks_Malvik_2017_21
gartnere graver i jorden steller bedene om nettene sover vi nakne spirer i hverandres drømmer jeg ser du har tegnet et hjerte tegn jorden tegn himmelen tegn hele meg om du vil vi snakker samme jordspråket skriver fra to galakser vokalene velter konsonantene knuser punktumene brenner over hele himmelen hvert ord er et seil hvert mellomrom et pust hver natt lukkes en bok slukkes et lys tennes lanternene det stormer på den andre siden det hører jeg helt inn hit det suser i de gamle furuene et lekestativ knirker vind er luft luft er molekyler alt henger sammen som havet som mor og far når de stormer om natten skaper bølger i et lite barn luft er materie det kan velte et hjem luft er et pust den kan holde et dun det stormer et sted på jorden natten puster aldri ut det brenner
Lys_Refleks_Malvik_2017_22
i ovnen den gamle bjørka noen hadde skåret inn et hjerte det brenner i treet det brenner i hjertet det brenner i rommet jeg puster ild fire årstider har gått og jeg får ingen ting til å gro i en hage langt langt borte vokser sommerfugltreet navnløs til du leser meg ser du meg i denne drømmen eller sover du også kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem så trøtt men dette hjertet kan aldri hvile du klinger så høyt om natten lille snøklokke solen er det du holder jorden det du er himmelen er for drømmere holder drømmen nær redd for å fly redd for å falle ned redd stien gjennom skogen hvor natten tetter pusten redd mørke drømmer og alt jeg ikke vet redd for å elske redd for å fly den stille stunden søndag morgen når alt annet
Lys_Refleks_Malvik_2017_23
sover hvor jeg er stor nok for verden liten nok til å få plass under huden i et ekte menneske har et lønneblad i hjertet vil du holde det når jeg slipper blåser lysene ut for kvelden natten puster tilbake maihimmelen skal la jorden folde ut de gamle stjernene skal blekne alt jeg har funnet alt jeg har elsket alt jeg har mistet i denne knyttede hånden hva om jeg åpner den bader naken midt på vinteren midt på natten under månen midt i lyset midt i tjernet midt i varmen midt i deg i morgen er jeg røyk
Lys_Refleks_Malvik_2017_24.jpg
i kveld den siste fyrstikken kom stryk meg mot din natt de varme sommernettene trekker oss ned i det myke tjernet vi er nakne for lyset nakne i stillheten omkring oss svever tynne søyler av damp mellom oss inn i oss roterende alver november jeg besøker den gamle kvinnen hun bor alene hun har alltid bodd i dette huset hun har alltid vært gammel helt siden vi var barn hei sier jeg mø sier hun slik hun alltid har gjort og ler så hun rister og hun har tent i grua det er varmt og det lukter bålkos og det står ost og brød på bordet varm sjokolade og en skål rosa minimuffins jeg forlater den gamle det er falt nysnø og
skille-horvli-musikk-poesikonsert-lys-refleks-malvik
himmelen flammer i grønne farger det er stille i gatene og det knirker i snøen der jeg går fra et hus lyder musikk det neste er mørkt kirken er opplyst døren står på gløtt og jeg går inn i nåden i håpet for kvinnen for meg selv for alle andre for troen på et tilstrekkelig liv kan du gå i skogen uten å bryte kvister vil trærne lytte og hviske deg veien hjem september umerkelig går hun gjennom parken legger små brev under trærne under lyktene i dammene på benkene med en hilsen fra noen du en gang har elsket jeg fant et hjerte i byen men mistet det i en storm siden fant jeg en by i mitt eget hjerte og i den et lite hus en ulåst
Lys_Refleks_Malvik_2017_26
dør og en hemmelig hage vi sitter i kaféen drikker vin og ord musikken legger seg som ull over konsonantene og vokalene er munnene våre de åpner og lukker seg som om de gisper etter luft eller språket i rommet det som finnes under huden det lukter jord av solen alt levende stiger det lukter mor av jorden jeg stiger i duften av deg holder rommet holder natten holder pusten i hendene maria fly fly jeg husker det myke brødet smøret de gode ostene druene eplene den runde smaken av vinen jeg husker neste morgen det stille regnet ikke en bevegelse i trærne de grønne markene var blitt brune skogen var blitt rød og snart begynte det å snø og dag ble natt og himmelen klarnet jeg trakk linjer mellom stjernene tegnet en liten fugl jeg husker den morgenen brødskorpen i kaffen da du landet i den brukne grenen og begynte å synge noen sier gode elskere vokser ikke på trær men jeg har sett dette treet og når de faller ned i en høstvind som modne frukter fortsetter de å elske i skyggene under skal vi dø alene eller skal vi finne oss to glass vin mens vi venter litt potetgull og det store pleddet og se en film som ender lykkelig kjæreste frø det er ingen annen jord bli store større enn jeg hold fast hver eneste runde hold henne inntil nordlyset månen og stjernene og lykten du hadde hengt opp ved døren din jeg så aldri den ikke før den sluknet en natt ble jeg kysset av en engel hun holdt meg fast under en vinge og sa det er på jorden du hører til