Fortellinger

Ole Horvli

Bergen Gate Natt Ole Horvli


– Eg har problemer med bussen
må restarte 'an

sier sjåføren
etter å ha stanset midt i et kryss

Motoren stilner, det blir mørkt
De to damene foran meg
stilner også

Det regner, det glinser i asfalten
av gatelys og røde billys

Og bak kjøkkenvinduene
sitter noen og drikker sine krus
med nattens drømmer

Noen dør et sted
alene i mørket

Jeg puster

Restarter meg selv, motoren, og lysene
og de to i setet foran

Og alt er som før





Lavest i rang

De har utdanning
De bruker veldig mange og fine ord

De kan så mye om helse

Om hva utviklingshemmede trenger
har behov for, og vil

Jeg er bare en universitetsgrad
på helgevakt
Skjønner ikke helsefag

Men i smug
skrur jeg av Skal vi danse
og barne-TV

setter på NRK Jazz
eller en klassisk konsert på NRK2

Og de språkløse
snakker fort med øynene

Slipper ikke hendene mine





Milde november
Solen i rand

Hvite hender i stille vann

Mykt faller løvet
Smuldrer til jord

Den runde månen
og far og mor





Semperoper Dresden

for siste gang ser jeg mor
hun sover

bærer en maske
fylt av fred

det lukter blomster
skog, og myr

det lukter olje og ild, byen hun fortalte om
brenner

menneskene brenner
kirken brenner

hun elsker skogene
hun elsker musikken

hun elsker oss
dag etter dag, sting for sting
tone for tone, adagio

de rustne bombene
står i myrene der vi plukker molter

nå er de borte, mor er borte
alt er borte

stein for stein
bygger vi oss opp

slik vi bygger opp Frauenkirche
og verden
og musikken

og han som ligner Mozart
står på podiet

og på fremste rad sitter mor
uten maske





Det haster ikke

jeg rekker ikke lese alt likevel
det finnes musikk der jeg skal

rom, og korridorer
med kunstverk på alle veggene

tidløse marmorgulv
og vinduer, høye som søyler

de er åpne, og de hvite gardinene
bølger i vinden

for det er juni

og jeg tar det med ro
det er ingen ting som haster lenger

kom når du har tid

jeg holder min i hendene
slik jeg holder deg





Gus Grissom

jeg kjenner deg, har alltid kjent deg
kjenner flammene som eter deg

jeg kjenner
hvert sekund det tar deg å dø, alle tyve
kjenner skrikene i marg og bein

du kommer ikke til månen, Gus
skipet ditt er ødelagt

så jeg drar dit i stedet
i ditt sted
i et fartøy som ligner ditt

det er ingen som vet
jeg reiser, jeg reiser i fullt dagslys
for solen går aldri ned når en reiser til månen

Jorden krymper, månen vokser

du skulle sett dette, Gus
når jeg glir inn i skyggene hennes
når mørket senker seg i skipet

du skulle sett
de tre stjernene, jeg tar dem inn i skipet

du skulle sett horisonten
når jeg runder henne

sett den lille Jorden
stige

og du brenner, du dør, Gus
du skriker i marg og i bein

men nå er vi her
vi er fremme
ved den lange reisen hjem


Nygårdsparken Bergen Vinter Ole Horvli


Bergensere lukter tørrfisk

Hvordan de smaker
vil jeg ikke tenke på

De skarrer og skurrer
med nasale stemmer

snakker sakte
til konene

snakker babyspråk
til mennene

De har så store komplekser
at de registrerer SUV'ene sine med Bærumsskilter

og skjønner ikke reglene
for bruk av blinklys og speil

De skjønner ikke motorveiene
De skjønner ikke rundkjøringene

Og heller ikke kan de bygge broer
Har du sett Småpudden over Puddefjorden

De fineste husene er bygget av innflyttere
de styggeste, av innfødte

Bergenserne tenner fyr på de gamle husene
eller lar de bare forfalle

Og de fyller igjen byvannene for hoteller

De gamle kirkene våker
når bergenserne snakker nasalt i søvne

Og Månen
våker over oss

som elsker fisk
som elsker byen

som snakker et annet språk





jeg fant et hjerte
i byen
men mistet det i en storm

siden fant jeg en by
i mitt lille hjerte

og i den, et lite hus
en ulåst dør

en hemmelig hage





det banker på døren
hver kveld

jeg åpner ikke

hver morgen
ligger en død fugl på trappen





det har snødd

det snør
det kommer til å snø

du kommer alltid til å være
snø på tungen





det tordner svakt i vest
det er storm ute på havet

på jobben snakker de om ferien
om barna sine, om seg selv

det er en storm på vei
den når land om et par timer

himmelen har åpnet portene
for kometer og asteroider

det tordner ute på havet
det buldrer i Jorden

på jobben holder de tekrusene
med begge hender





de kaster ut bøkene
legger dem i en haug på gaten
tenner fyr

noen samler inn bokstavene
legger dem i en annen haug

tenner fyr
i hele byen





passerer henne i parken
slår blikket ned

så vakker hun er

Solen
i en regnpytt





for å forbrenne
kaloriene i en skillingsbolle
må du gå helt til Voss

men jeg vil ikke til Voss

jeg vil være her
i sofaen med deg

lytte til musikk, lese et dikt
se en film

kle av
denne skillingsbollen

Rhododendron i Nygårdsparken - Ole Horvli



så vakker jeg er
tenker prinsessen

for dét er hun

og over hele byen
henger hun opp speilene sine

så alle får se





solen går ned
og vi
svømmer i lys





hei, vil du være kjæresten min
fra nå, og til enden på lyset

du er vakker, jeg er klok
en bra kombinasjon, spør du meg

sammen kunne vi
sprengt fjell, fylt avgrunner

ja, vi kunne bygget en helt ny verden
hvor alle krefter var forent til én

og jeg kunne vekket deg om morgenen
med en kaffe, og et lydløst dikt





har samlet lys
hele livet

alt er i denne flammen
jeg holder i hendene

lukker vinduene, holder pusten

vil se den brenne
helt ned





jeg liker
de intelligente

som kan løse en ligning
med to ukjente størrelser

som snakker flere språk
med bare hendene

som kan beregne avstanden
til månen
til stjernene

og som skjønner
hvor enkelt det er
å bare elske





danseskoene er på loftet
bena i sofaen

hodet sitter fast
i tåpelige drømmer

det finnes levende vitner
på at jeg en gang har danset

det finnes levende mennesker
de danser i kveld





hvert ord er et seil
hvert mellomrom, et pust

hver natt
lukkes en bok, slukkes et lys

tennes lanternene





Origami

i dette glinsende
fruktige arret
legger Gud
et frø
folder ut en rose